Annonse

DEN GRUSOMME SANNHETEN

//Advarer mot sterke bilder

Det er en helt ny Kristin som skriver til dere i dag, og jeg vil innledningsvis si unnskyld…

Unnskyld til miljøet, til planeten, og ikke minst til de stakkars, uskyldige dyrene. Jeg har vært bidragsyter i den grusomme kjøttindustrien, den horrible eggindustrien og i den triste melkeindustrien. Jeg har brukt tusenvis av kroner på biff, egg og melk. Jeg har kost meg glugg ihjel med morgenkaffen med et litta dose melk, og klappet i mine hender når egg og bacon har blitt servert på en klein søndag. Jeg har vist en haug av bilder av sprøstekt bacon her på bloggen, og jeg har rynket litt på nesen av veganere.

Jeg har følt meg lykkelig i det gaffelen med et mørt stykke kjøtt har blitt dyttet inn i kjeften min, og jeg har aldri tenkt tanken på at jeg har vært bidragsyter til en eneste stor massakre.

I går tok jeg bøkene og dokumentarene fatt, og jeg har det siste døgnet sett bl.a Cowspiracy, «The Best Speach You Will Ever Hear» av Gary Yourofsky, «Dairy is Fu**ing Scary«, samt The Earthlings. Sistnevnte kan ikke beskrives med ord. Vi har aldri blitt så fysisk dårlig av en film, og vi ble nødt til å trykke på stopp etter 20 minutter. Denne dokumentaren viser grusomhetene! Den viser svart på hvitt hvordan dyrenes død planlegges med det samme de blir født. Den viser hvordan dyr tortureres til fordel for vårt behov, og hvordan de pines til døde.

PicMonkey Collage

Hvem lærte oss å bli så slem? Så ond!? Dyrene er uskyldige skapninger som aldri har gjort oss noe galt, og som fortjener å leve på lik linje med oss. Er det virkelig sånn at vi mangler empati med dyr? Klarer vi ikke forstå at dyrene er vesen med bevissthet og sjel akkurat som oss, og som faktisk kan føle både redsel og smerte?

Når man selv ikke er offeret, er det tydeligvis veldig lett å rasjonalisere og unnskylde grusomheter! Jeg har vært der selv, jeg har vært med på å unnskylde grusomhetene.

Livet har vært en eneste stor løgn. Norske myndigheter, media og skolevesen, har aldri fortalt meg sannheten. De har holdt kortene tett til brystet! Vi har aldri blitt presentert for grusomhetene bak lukkede dører, og jeg kan ikke fatte og begripe at vi så enkelt lukker både øyne og ører, når man snakker om verdens glemte offer. Er problemet økonomi? Er landbruket såpass tett økonomisk koblet til staten, at forbrukerne skånes for den grusomme sannheten?

Når vi snakker om kjøtt, snakker vi om verdens eldste og sterkeste avhengighet, og de fire vanligste grunnene for at vi spiser både kjøtt, ost, melk og egg, er vane, tradisjon, bekvemmelighet og smak. Vi har vokst opp med skolemelk og fårepølse. Vi har vokst opp med smør på brødskivene, og den deilige smaken av brunost. Vi har vokst opp med tradisjoner hvor diverse matvarer overføres over flere ledd, og mange av disse matvarene og produktene har i et slags rart tilfelle fått affeksjonsverdi. Vi knytter matvarer til noe positivt, til betydningsfulle opplevelser og minner, men vi har aldri tenkt tanken at vi har hygget på bekostning av dyr. Joda, vi har jo forstått at biffen ikke vokser på trær eller at den slakter seg selv, men vi har aldri tatt et dypdykk i hva som faktisk skjer i bl.a kjøttindustrien.

I fjor pratet jeg mye med Belinda om nettopp dette temat. Hun hadde lest seg opp, og var på dette tidspunktet ikke i stand til å spise kjøtt. Jeg kunne ikke forstå hvordan hun kunne bli påvirket såpass fort, ei heller at det var noe der ute som kunne vise en ukjent realitet. Jeg visste jo nada, men begynte å intressere meg og manne meg opp. Jeg visste at jeg på ett eller annet tidspunkt ble nødt til å legge både skylapper og naivitet til side, for vi snakker faktisk om både helse og miljø. Vi snakker om planeten vår og fremtiden, og hvordan vi aller best kan ivare ta Moder Jord.

Det tok ikke lange tiden før jeg innså hvor gal vår verden har blitt. Hvor mye som faktisk styres og påvirkes av økonomi, og hvor vanvittig store ødeleggelser vår verden blir utsatt for hver eneste dag. Visste dere f.eks at så mye som 91% av avskogingen i Amazonas skjer på grunn av kjøttproduksjon? Eller at 20% av Amzonas er fullstendig død?

Det er faktisk ingenting i verden som er så forurensende som kjøttkonsum. Ikke en gang alt av transportmidler, strøm eller olje. Hvorfor er det ingen som lærer oss dette? Hvorfor fokuseres det kun på å skru av lys i alle rom, bruke mindre vann når en dusjer, eller å gå til innkjøp av en EL-bil, om hovedproblemet er kjøttindustrien? Skal vi bare fortsette å gå rundt med skylapper, og å tro at vi ikke er bidragsytere i denne massakren?

Cow-cattle-red-meat

Som jeg nevnte for et par dager siden, går så mye som 20.000 liter vann med til å produsere så lite som 1 kg biff. Det sier jo litt om hvor mye vann som faktisk brukes i en slik produksjon, og i følge Dyrs rettigheter, sparer du like mye vann ved å stå over én hamburger, som du sparer ved å dusje 40 ganger med sparedusjhode! Det er umulig å ikke få fullstendig hakeslepp når man hører hvor ufattelig store mengder vann som faktisk brukes i kjøttindustrien, og her er et lite eksempel som setter det hele i perspektiv;

USA har godt over 300 millioner innbyggere. Vet dere hvor mange liter drikkevann vi hadde spart, om alle amerikanere hadde spist vegetarisk mat i ett døgn? Hold fast… 400 milliarder liter!!! 400 MILLIARDER! Er det ikke helt vanvittig?

Kjøttproduksjon er det vi i dagens samfunn bruker mest vann til, og i mitt hode er det vanskelig å forsvare vårt enorme inntak av kjøtt, når vi vet at over 2 milliarder mennesker lider av vannmangel. Det er dette vi burde lært på skolen, ikke at kjøtt er noe vi trenger for å overleve.

Heretter kommer jeg til å styre unna absolutt alt av animalske produkter. Vegeterianer er ikke en gang et alternativ etter hva jeg nå har vært vitne til. En slik praksis går imot mitt verdisyn. Jeg blir fysisk uvel av tanken på kjøtt, melk og egg, og det bare et par dager etter at jeg slurpet i meg melk med et smil om munnen.

Melk, dere… Fy fader!

Kyrenes melk er morsmelk ment for en nyfødt kalv som skal vokse opp å bli noen hundre kilo. Men kalven blir revet bort fra mammaen sin etter max to dager, sånn at vi mennesker kan få melken i stedet. Hva pokker skal vi egentlig med kumelk, når det finnes så mange alternativer? Kyrene blir faktisk kontinuerlig voldtatt for at vi mennesker skal få melk, som skal gjøre oss så store og sterke. Vi skal drikke denne melken for at vi skal få sterke tenner og et sterkt skjelett, men er det ikke da ironisk at beinskjørhet er en svært vanlig lidelse hos oss her i Norden?

Jeg lar videoen under her snakke for seg. Her får dere på 5 minutter vite alt dere trenger om melkeindustrien, og hvor grusom den faktisk er. Veldig mange stiller spørsmålet; «Men hvem skal melke kyrene, om ikke vi gjør det? Det er jo bra at vi hjelper dem!» Vel, kyr produserer bare melk når den er drektig, og i en periode etter kalven er født. Melkekyr må altså føde en kalv i året for å fortsette å produsere melk, og derfor blir den kunstig inseminert innen tre måneder etter fødselen. Hvis ikke dette er voldtekt, så vet ikke jeg!

Kjøttindustrien i Norge blir ofte fremstilt som svært idyllisk, og en vanlig frase er at «Dyrene har det bra i Norge!»

Nei, man skal ikke skjære alle bondegårer over én kam, og ja, det finnes selvsagt bønder som behandler dyrene sine bra. Jeg vet at det er vanskelig å innse at industrien, også i Norge, ikke alltid er så human som vi ønsker å tro.

Man kan lese på dyrevern.no at slakterier som oftest nekter filming og fotografering av avliving og bedøving. Publikum skal ikke få se hvordan slakting foregår. Også dyretransporten medfører lidelser for dyrene. Hvis dyrene har det så innmari fint som så mange påstår, hvorfor får ikke vi være vitne til dette?

Hvert år dør 100.000 dyr under dyretransport i Norge, mange av disse er fjørfe. De høye dødstallene tyder på at syke og skadde dyr også blir sendt med dyretransport til slakteriet, til tross for at dette er forbudt. Velferden til et dyr kan ofte være svært dårlig før det dør.

Når de først kommer fram til slakteriet må dyrene iblant vente i mange timer før de blir slaktet. Kyr, okser, griser, sauer og geiter stalles opp på binger i slakteriene, fjørfe må ligge i transportkassene og vente. Om slakterier hadde glassvegger ville vi alle vært vegetarianere, sier Paul McCartney.

Jeg ble kalt dobbeltmoralsk da jeg snakket høyt om mitt syn på den grufulle pelsindustrien. Det var flere som mente at jeg ikke kunne kalle meg dyrevenn ved å ta avstand fra pels, og samtidig spise kjøtt og kjøpe vesker og sko i ekte skinn. Selv mente jeg at det var å ta litt hardt i, og at alle monner drar, men nå forstår jeg så ekstremt godt hva disse leserne mente.

Etter å ha sett det jeg nå har sett, er det faktisk umulig for meg å kunne kalle meg dyrevenn, og samtidig spise kjøtt og legge meg under en dyne med dun. For meg er det umulig å se en annen vei! Hvis vi mennesker skal spise både kjøtt, ost, melk og egg, burde vi faktisk være forpliktet til se med egne øyne hva som faktisk foregår i produksjonen.

Jeg er en helt annen person. Jeg har tilegnet meg kunnskap, dog langt i fra nok, men likevel fått en forståelse som gjør det umulig for meg å i det hele tatt røre animalske produkter. For at dette innlegget ikke skal bli så altfor langt, setter jeg et punktum her, og så kommer jeg tilbake til bl.a. den vanvittige helsegevinsten ved å velge vegansk!

Nå legger jeg ut på en ny og spennende reise, som jeg gleder meg å ta dere med på. Jeg gleder meg til å fortelle mer, vise mer, inspirere og engasjere, og det beste med det hele er at jeg bidrar i kampen om å redde verden.

Valget er ditt… Vil du delta, eller se en annen vei? Del gjerne dette innlegget videre ♥

Stor klem

Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest
Annonse